Etter en meget lang metrotur, den tok nærmere 50 minutter, var vi klare for å stikke på vår første bar. Det vi ikke visste, var at denne trappen måtte bestiges først:
Men ingen hindring er for stor hindring for oss, når vi skal ut. Ca. et kvarter etter, ankom vi den første baren Hetfields, med den søteste dørvakta - Henry. Vi hadde egentlig bare møtt han en gang før, gjennom noen venner, men han kjente oss igjen. Veldig hyggelig mann, som bare er søt og passer på alle.
Men, baren var igrunn ganske tom og kjedelig, derfor stakk vi heller på Truskel. Der møtte vi tidenes blondeste fyr! Tror kanskje han var litt vel full, men han insisterte i alle fall på å betale alle drinkene våre, selvom vi ikke gadd å snakke med han hele kvelden. Bartenderen var en snill, svensk mann, og han forsto godt at vi ikke gadd å betale drinkene selv. Derfor kjørte han på med en del vodka orange, til vår store glede.
Men, selvom vi kosa oss, ville vi ta en litt tidlig kveld. Vi fikk taxi nesten med en gang - og da var det strake vegen heim til doritos og baconsnacks.
Over og ut!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar